Jeg vil slå et slag for mitt barndoms leksikon: Store norske. Det står i bokhyllen min og jeg bruker det fremdeles på gamlemåten. Men hvorfor sviktet jeg egentlig nettversjonen?
Når Wikipedia slo an for alvor lot jeg meg fascinere som så mange andre. Selv om jeg visste at artiklene ikke nødvendigvis var kvalitetskontrollert som i tradisjonelle leksika, søkte jeg i vilden sky og vennet meg fort til at leksikon på nett det var Wikipedia. Når SNL kom ordentlig i gang var det liksom litt for sent.
Så fikk vi beskjeden om at SNL var truet av nedleggelse. Kulturministeren var ikke interessert i å gripe inn. Når det til og med forelå en dato for avviklingen skjønte man at dette var alvor. Debatten var i gang og plutselig lysnet det. Det var plutselig håp allikevel.
Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen varslet at de ville bidra med 2 millioner kroner i prosjektmidler. Dette redder ikke snl.no alene. SNL er reklamefinasiert. Selv om det er irriterende med barberhøvelreklame er dette allikevel det nest beste alternativet for finansiering.
Hver gang du gjør et søk på snl.no øker sjansen for at leksikonet vil være der neste gang du trenger det.
Husk at selv stifteren av Wikipedia, Jimmy Wales, understreker at du trenger minst et oppslagsverk nr. 2. Man kan ikke alltid stole på Wikipedia. Søker du på infrarød astronomi i Wikipedia får du ikke treff i dagens norske utgave, men neste uke kan det være meg som har vært der med en artikkel. Det vil du ikke.