To tanker i hodet.
Enkelte vil hevde at det finnes viktigere saker å kjempe for enn dyrevern. Vi strever med så mange større etiske og politiske spørsmål at velferden til husdyr må vente – inntil videre. Men ville det være akseptabelt å slå sine barn fordi man befinner seg i en økonomisk depresjon? Kan man overse voldtekt under en krig? Eller skal man akseptere folkemord under trussel av global oppvarming?
Norske medier ser ut til å ha tatt en pustepause fra pelsdyrdebatten. Det stadig tilbakevendende spørsmålet er allikevel: Kan vi akseptere at pelsdyr i Norge holdes under forhold som ekspertene på etikk og dyrs velferd, beskriver som uakseptable? Hva skjedde egentlig etter dokumentarfilmen Pels?
-Diskusjonen rundt burstørrelsen er egentlig ikke så relevant. Dette dreier seg uansett om aktive rovdyr i små nettingbur. Om vi lykkes med å gjøre pelsdyrene like tamme som hunder hadde dette åpenbart vært uforsvarlig. En hundeeier hadde blitt politianmeldt for å stenge hunden sin inn i et bur hele døgnet.» Fagsjef og veterinær Ellef Blakstad i Den norske veterinærforening til Lysrom
Dyrevernets Günter Walraff.
Først et lite tilbakeblikk. Ved slutten av 2014 blusset diskusjonen om pelsdyrnæringens berettigelse kraftig opp. Som sedvanlig ble debatten ikke initiert av tunge fagmiljøer eller politikere. Triggeren var videomateriale fra pelsdyrgårder i Norge, denne gangen presentert i den norske dokumentaren Pels fra Piraya film. Da Frank Nervik søkte seg jobb på pelsdyrgårder i Norge for å komme inn under huden på bransjen, og filme det hele med skjult kamera, dro han sløret av en næring som ofte har har profittert på vår korte hukommelse.
Bak inngjerdingene.
Vi fikk se dyr med store skader og en nonchalant holdning til dette hos oppdrettere. Seerne fikk også innsikt i metoder for hvordan dette skjules så godt som mulig før inspeksjoner og veterinærbesøk. Vi så scener med ureglementert avliving av dyr.
Mattilsynet forbannet.
Reaksjonene lot ikke vente på seg: Ole Fjetland, Mattilsynets ansvarlige for tilsyn av pelsdyrnæringen, sa rett ut:
-Jeg blir forskrekket og forbannet! Vi ser holdninger som er helt uakseptable
Mange trodde nok at dette ville bli den siste spikeren i kisten for de rundt 280 oppdretterne som fremdeles driver denne spesielle formen for dyrehold her til lands. Det vil vise seg om myndighetene nå vil ta tilsynets signaler på alvor, eller om de finner støtte i pelsdyrutvalgets sprikende signaler og lar oppdretterne få enda en sjanse.
Ikke unntak.
Vi har sett tidligere at det blir diskusjoner når bilde- og videomateriale blir lagt fram i denne debatten. Pelsdyrbøndene og deres interessefeller stiller spørsmål om hvorvidt dokumentasjonen er hentet fra produsenter i andre land. Det slås ofte fast at materialet er helt atypisk og ikke gjenspeiler virkeligheten. Slik også med filmen Pels. Men det virker troverdig at det vi har sett i Nervik- og Pirayas film faktisk ikke er så uvanlig. En premiss for Frank Nervik var at han lot representanter for næringen selv anbefale oppdretterne ut fra et seriøsitetskriterium. Vi kan ikke se at representanter i næringen har bedt om at de 17 oppdretterne Nervik møtte, skal fratas rett til videre drift. Denne gangen fungerte rett og slett ikke argumentet om at kritikerne hadde funnet sjeldne unntak og spekulerte i det. Videomaterialet var for omfattende, og produsenten Piraya for profesjonell.
Tydelige veterinærer.
Kritikerene av denne produksjonen kommer fra alle leire. Noen av tungvekterene er veterinærer. At Den norske veterinærforening er skeptisk til pelsyrprodusentenes driftsformen er ikke noe nytt. Sentralstyret i DNV gjorde den 27. august 2009 følgende vedtak:
-Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.
Fagsjef og veterinær Ellef Blakstad i Den norske veterinærforening sier dette til Lysrom:
-Diskusjonen rundt burstørrelsen er egentlig ikke så relevant. Dette dreier seg uansett om aktive rovdyr i små nettingbur. Om vi lykkes med å gjøre pelsdyrene like tamme som hunder hadde dette åpenbart vært uforsvarlig. En hundeeier hadde blitt politianmeldt for å stenge hunden sin inn i et bur hele døgnet.»
Veterinærinstituttet gir også klar beskjed:
– Vi har ikke endret vårt syn i saken. Pelsdyrhold i sin nåværende form, bør avvikles av velferdsmessige grunner.
– Vi synes det er problematisk med rovdyr i bur og synes at det regelverket som stilles til pelsdyr, ikke sikrer god dyrevelferd. (Administrerende direktør Arne Flåøyen til Dagbladet 15.12.2014)
Mindre informasjon er bedre.
En kuriositet som er verd å merke seg er at det nevnte pelsdyrutvalget ble tilbudt å se Pirayas film om pels før de dro sine konklusjoner. Man skulle tro at deres mandat var, på vegne av våre politikere og det norske folk, å tilegne seg mest mulig kunnskap og dokumentasjon om denne bransjen. Utvalget må ha hatt en annen oppfatning. De avslo nemlig en visning av filmen for utvalgets medlemmer med den besynderlige begrunnelsen at det ville være uriktig å se filmen før den var offentlig. Paradoksalt er det da at et av utvalgets medlemmer ønsket å presisere at det ikke foreligger nok dokumentasjon om næringen til å gå inn for avvikling:
-Medlemmet Kielland uttaler i tillegg at det per i dag ikke er nok faktagrunnlag for å avvikle pelsdyrnæringen…
(Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? side 112)
Dokumentaren bringer unikt materiale om hvordan næringen drives når tilsynsmyndigheter, politikere og utvalgsmedlemmer ikke er tilstede. Det ville utvilsomt veid tungt i en rettssak. Men utvalget ønsket altså ikke å se dette materialet.
Følg pengene.
Da pelsdyrutvalget ble opprettet ble både pelsdyrnæringen og dyrevernorganisasjonenen holdt utenfor deltagelse. Medlemmer av utvalget har allikevel en klar tilknytning til næringen. Kilder i veterinærmiljøet sier det er verdt å merke seg at 2 av Hamreutvalgets medlemmer arbeider for en institusjon som har mottatt betydelige midler fra pelsdyrnæringen. I en kronikk i Dagbladet 14.12.14 peker Live Kleveland og Kaja Efskind på det samme forholdet.
Dette diskvalifiserer ikke nødvendigvis de to medlemmene av utvalget, men det er klart at det er vanskelig å anbefale å legge ned en næring som delfinansierer arbeidsgiverens forskning. Rapportens betydning som et uhildet dokument er for mange svekket.
Med en gang..
Ved forrige runde med avslørende videomateriell om pelsdyr banket Norges pelsdyralslags kommunikasjonsjef Guri Wormdahl i bordet:
-Vi skal sørge for at det blir ryddet bort prompte
Etter visningen av filmen Pels var hun vesentlig spakere og lovet ikke mye:
– Vi skal forbedre dyrevelferden vår hele tiden…. Vi blir aldri ferdig med å skape god velferd for dyra våre.
Denne tungeglippen summerer vel opp pelsdyroppdrettets problem. Det lar seg trolig ikke gjøre å skape gode nok forhold for pelsdyr, selv om man prøver aldri så mye.
Flertallet har bestemt seg.
I november 2014 fremmet Miljøpartiet De grønne forslag om å avvikle pelsdyrnæringen. Om dette sier Rasmus Hansson:
– Det mangler kun sju stortingsrepresentanter på flertall for å legge ned pelsdyrnæringen. Disse kan komme fra Høyre eller FrP, og ingen av dem har programfestet noe standpunkt til pelsdyrnæringens framtid. Det gjør meg til optimist.
Våre politikere skal nå snart ta stilling til MDGs forslag om avvikling. Med et stort flertall mot videre drift har den norske befolkning allerede bestemt seg.
Se filmen Pels hos NRK – Tidligere filmdokumentasjon fra pelsdyrgårder – Aftenpostens fakta om Pelsdyrnæringen – Foto over artikkel: Piraya film