«Ingen uthuling av pappapermisjonen», sier Solveig Horne (Frp) til Aftenposten Det følgende er ikke ment som uthuling av FRP, men som en bjelleklargjøring, et begrep som ble funnet opp her og nå. Den familiepolitiske talsperson og hunkatt Horne ringlet allerede i 2012 med bjellene i VG:
Høyre og Frp er klare til å fjerne ordningen som gir far egne permisjonsuker allerede i første budsjett om de kommer til makten i 2013.
Kvoteordningen skal fjernes med en gang. Frps Solveig Horne.
Om noen få uker går jeg inn i en periode på 6 måneder med permisjon for å ta meg av barn. Den ene halvparten kan kalles foreldrepermisjon, den andre pappapermisjon. En god slump av denne
permisjonen er altså bare min. Hvis ikke jeg bruker den, kan ingen andre bruke den mot betaling.
Det føles i grunnen ganske godt. Ikke fordi jeg ikke unner min samboer en betalt permisjon hvis jeg ikke skulle ha anledning, men fordi det er godt å ha et økonomisk alibi for å ta denne permisjonen. De fleste jeg forteller at jeg nå blir borte et halvt år, løfter nemlig litt på øyenbrynene og sier noe slikt som «sååpasss? Nøyaktig hva det skal bety er jeg ikke sikker på,
men reglene har blitt mer og mer farsvennlig og totallengden på permisjonen så romslig at mange blir overrasket av det.
Det er disse reglene som faktisk gjør det mulig for en mann å møte en annen heltidsfar på vandring med barnevogn og nikke anerkjennende fra sin førerside på en sliten Mountain Buggy. Kanskje slår de av en prat om farsskap, bleieteknologi eller rett og slett spørsmålet om hvor tidlig et barn kan begynne å vise sjenanse. Med denne eksklusive permisjonen gjør vi dette med litt rettere rygg, klarere blikk og uten å skamme oss eller undre oss.
Menn får anerkjennelse som fedre, av mødre i alle aldre i denne korte, men viktige perioden av livet. Langt viktigere er den anerkjennelsen menn venner seg til å gi hverandre for å ta del i denne naturlige og flyktige gaven det er å få barn, ha barn og forsøke å helpe dem litt på veien.
Om mannlige FRPvelgere, Hankatten Jan Haudemann-Andersen og politikere velger å avstå fra dette privilegiet, er det deres helt frie valg – frihet helt i FRPs ånd.