Knut Sparre om Pedro Calderón de la Barca
Knut E. Sparre har gjenutgitt sin avhandling om den spanske dramatiker Pedro Calderón de la Barca , født 1600, død 1681. Avhandlingen har tittelen Tre dramaer av Calderón : En analyse av Den standhaftige prins, Dommeren i Zalamea og Livet er drøm, med en Innledning om det spanske æresbegrep. (Oslo: Ex officina Canuti Cantherii, 2003. Trykk og innbinding: AIT AS. 231 sider.)
Pedro Calderón de la Barca ble født i Madrid. Han var skuespillforfatter og hoffdikter. Fra 1663 til sin død var han slottskapellan i Madrid og kongens æreskapellan. To hundre av Calderóns skuespill er bevart. Han er særlig kjent for sine æresdramaer, komedier og allegoriske enaktere, «autos sacramentales», som ble oppført årlig på gatene i Madrid og andre store byer på Kristi legemsfest.Det mest kjente av Calderóns dramaer er La vida es sueño (Livet er drøm).
Litteraturforskere og -kritikere har vært uenige om hva grunnmotivet og ledetanken i stykket er. Noen har ment at disse finnes uttrykt i tittelen og i en av Segismundos monologer: «Hele livet er drøm, og drømmer er kun drømmer». For noen kritikere skal dette forstås bokstavelig, andre tolker det metaforisk. Noen har lagt vekt på behandlingen av det brennbare teologiske spørsmål om menneskeviljens frihet stilt overfor stjernenes påvirkning. «Selv den mest ubarmhjertige planet bøyer kun viljen men tvinger den ikke», sier kong Basilio. Et tredje syn legger hovedvekten på det etiske imperativ: mennesket skal handle rett under alle forhold. Alle disse tanker har en vesentlige plass i stykket.
En måte å knytte hovedmotivene sammen på, er, ifølge bokens forfatter, å se stykket som en dramatiske fremstilling av personenes, og fremfor alt hovedpersonens, gradvise etiske selvbesinnelse. Det er kampen i Segismundos sinn som utgjør den egentlige dramatiske handling.