MDG framstår som partivinner på Facebook. Hvorfor likes og deles partiets sider så ofte?
Miljøpartiet de grønne går sakte men sikkert fram på meningsmålingene. Enkeltmålinger har vist oppslutning lokalt på over 10%, men dette er unntaket. På landsbasis sier rundt 4 % at de ville stemme MDG hvis det var stortingsvalg i dag. Hvordan greier et parti å vokse seg inn i politikken med få midler og mange mindre populære saker?
MDG tør der andre tier. Velgere har respekt for politikere som ikke pakker inn budskapet. Klisjeen om «Ikke gull, men grønne skoger» virker oppfriskende selv på dem som normalt ikke føler seg så hjemme i denne fargerike forsamlingen av økologiske fritenkere.
De grønne har også fått en storslegge av en talsmann inn på tinget. Rasmus Hansson lovet en ting han skulle få til innen fire år: at Norge skulle få en klimalov. Det fikk han til. Hansson var et godt valg for MDG og velgerne, men kan ikke ta æren for partiets vekst alene.
Harde fakta
La oss se litt på sosiale medier. Det er ingen nyhet at det er mulig å nå forbrukere og velgere på nettet uten enorme budsjetter ved hjelp av folks frivillige deling. Mange gav sosiale medier æren for Obamas suksess. Hva gjør de norske partiene? Vi har valgt Facebook som vårt case. Her er de harde fakta.
Antall «likes» på de forskjellige partiers hovedside på Facebook. Ikke helt uventet har store partier mer aktivitet på sine sider enn småpartier. Ser man nøye på tallene er det allikevel noe oppsiktsvekkende.
Her vises antall facebooklikes pr. prosent partioppslutning. MDG har f. eks. ca. 10 000 likes pr. prosent. (Totalt rundt 40 000 likes og 4% oppslutning).
Vi ser at velgerresponsen på Facebook er omvendt proposjonalt med partiets størrelse. AP har riktig nok den største kjøttvekta i absolutte tall, men viljen til å vise sine sympatier på Facebook ser ut til å være veldig mye større når det gjelder enkelte småpartier. Hvorfor er det slik?
Til sammenligning er her et øyeblikksbilde fra Juni som viser partioppslutningen for de største partiene.
Levende begravet
Teoriene kan være mange, men de små og kanskje særlig de nyere partiene, er ikke bortskjemte. De er ikke vant til å få noe gratis. Siden partistøtten knytter seg til tidligere oppnådde stemmer ved valg, vil et nytt parti i vekst ha lite å rutte med. Partier som sloss om representasjon, men som ikke har oppnådd dette i stortingsvalg, har blitt levende begravet i meningsmålingene under kategorien «andre». Det er mange år siden Håkon Stang fra MDG sultestreiket utenfor NRK for å få være med i partilederdebatten. Nettsiden Poll of polls har først nå i sommer greid å løse sine tekniske problemer slik at MDG får sin egen søyle i diagrammene. Småpartiene har altså måttet stå for mye av sin markedsføring selv og det er kanskje nettopp i de sosiale mediene at støtet er satt inn.
MDG bruker enkle grafiske virkemidler og reagerer raskt i sosiale medier. (Skjermbilde fra Facebook)
En annen årsak til at Miljøpartiet de grønne framstår som Facebookvinnere blant norske partier, er at de ikke har gått i dvale selv om sesongen tilsier nedkjølt politisk debatt. MDG leverer kjappe kommentarer til aktuelle nyheter, assistert av gode delbare illustrasjoner. Fra å være en marginal gruppe med ønske om å etablere et grønt parti i Norge har de grønne slått seg seg gjennom glasstaket og blitt et parti folk må regne med. Det blir spennende å se om de tradisjonelle mediene greier denne overgangen. Pensjonistpartiet og Feministisk initiativ kan neppe regne med særlig mye aktiv spilletid. Vi lever i et demokrati, javel, men noen er åpenbart dømt til å slite reservebenken. MDG ser, med sin suksess, derimot ut til å ha blitt en politisk oppkjøpskandidat.
Tallmaterialet om sosial deling er samlet inn fra norske partiers Facebooksider i løpet av Juni. Sidene framstår som partienes hovedside. Siden partier har flere lokale Facebooksider og egne sider for undergrupper og arrangementer, kan forholdet mellom partiene avvike fra diagrammenes framstilling hvis alle partienes sider legges sammen. Lysromredaksjonen har grunn til å tro at den siden vi har valgt representerer partiet godt. Tall om partioppslutning er hentet fra nettstedet Poll of polls.
Alle diagrammer, samt foto av Rasmus Hansson, er laget og tatt av Håkon Sparre / Lysrom.no
Er så Facebookfenomenet beskrevet her unikt blant sosiale medier? Vi har sett på Twitter og registrert den samme tendensen. Her er partiet Rødt den klare vinner blant partiene. Redaksjonen har kun rukket å se overfladisk på partienes engasjement på Instagram. Vi har ikke hatt tid til å se nok på disse talleneog og presenterer dem ikke her.