Under kategorien «krav om gjenpublisering» kommer dette leserinnlegget som sto på trykk i Aftenposten.
Dype kjøttsår, stump vold og stor materiell skade blir hvert år påført det norske folk av en lite påaktet fiende. Langs markagrensen og i grissgrendte strøk sprer skogmørkets fyrste frykt blant vergeløse bilister og deres barn. Det er selvsagt elgen vi snakker om.
Leseren kan selv konsultere de utallige kilder vi har for våre påstander. Trafikketaten, politiet, Røde kors og helsevesenet har alle opplyst om hyppige angrep fra elg mot våre kjøretøyer over hele landet. Dette skjer med tiltagende styrke mens folket sover i likegyldighet.
Jeg har selv fortalt ganske små barn om hvorledes virkeligheten der ute er. Jeg har sagt det rett ut, selv barn fortjener sannheten til tider: ”Elgen er et enormt stort brunsvart dyr som kan dukke opp i skogen når som helst. Den sier ikke noe, den skriker ikke, den bare står der med sine lange ben og tallerkenøyne og stirrer. Pass deg for elgen!” har jeg sagt. ”Den venter bare på at vi skal kjøre til barnehagen og da kan det skje. Elgen er ond av natur.” Ikke alle barn vet hva ondskap er, men de har en fornemmelse av det. Det har jeg selv sett etter at de ligger søvnløse i timevis etter å ha hørt mine historier.
Det er ikke bare det at elgen gjennom sin terror har påført det norske samfunn store utgifter ved å tvinge oss til å sette opp milevis med høye gjerder langs veiene. Når budsjettene ikke tillater mer beskyttelse og det oppstår huller, må veivesenet ut med spesialskilting der de advarer mot kryssende elg og varselreflekser som skal blinke mot skogholtet og varsle dyret om at her er en bilvei. Hva gjør den slu elgen da? Jo, den lister seg på en slesk måte langs nettingen, fremdeles usynlig for trafikanten, helt til den finner åpningen. Krysser den så veien? Nei, den blir stående ved siste gjerdestolpe å vente til det kommer en bil. En dyr fin bil, med mange barn. Og da kaster den seg formelig ut foran kjøretøyet og ofrer seg selv som en kamikazeflyger. Den springer ut foran bilen for å terrorisere våre barn å påføre lidelser og død blant gode nordmenn. Dette ondet må vi nå komme til livs. Politikerne må våkne!Grasrota krever et oppgjør.
Ulven, et annet uønsket dyr i vår fauna, skal selvsagt utryddes. Men vent nå litt! Ulven tar elgen. La oss nå for en gangs skyld overliste den bestialske natur en gang for alle! La ulven i fred en stund til! Det er tross alt ikke noen av oss som egentlig kjenner en eneste nordmann som har blitt påført personskade av denne villhunden. La oss sette alt inn på å utrydde den onde elgen en gang for alle og dessuten ta i mot all den gratishjelpen den blodtørstige sauedreperen gir. Så utrydder vi ulven – og stokkmaurene.