Har du en svakhet for gamle Hollywood-musicals?  Likte du Mamma Mia, Moulin Rouge eller Fame?  Eller den magiske realismen i bøkene til Marques eller Allende?  Er romantiske komedier og Jane Austen-filmer blant dine hemmelige laster? Har du (mer eller mindre i smug) fulgt med på serier som Sex og Singelliv, Ugly Betty eller kanskje en og annen såpe?  Da kan det hende du har en uoppdaget gullgruve av feelgood-filmopplevelser innen rekkevidde: indiske Bollywood-filmer.

Bollywood er etter hvert et kjent begrep, og mange har nok vært borti en film eller flere … og kanskje gjespet eller fnist seg gjennom timevis med banale intriger, stadig avbrutt av tilsynelatende umotiverte sang-og-dansenumre helt uten sammenheng med handlingen. Felegnikk og pipende syngedamer, parodisk skuespill og oversminkede dansedundrer har kanskje ikke gitt mersmak, og det kan være fristende å avskrive fenomenet som en døgnflue, eller mest for hjemmepublikum og eksotisme-romantikere.

Men Bollywood er også  episke og gripende historier, underskjønne helter og heltinner, glamour og romantikk, fantastiske bilder og enormt fengende musikk.  Man må bare finne  filmene som passer én, og knekke koden.  Med 800-900 nye filmer hvert år sier det seg selv at det er mye å skaffe seg oversikt over.  Det er en stor utfordring å navigere i denne vrimmelen, og finne gode nybegynnerfilmer for oss (i denne sammenheng) fremmedkulturelle.  Men fortvil ikke, hjelpen er nær! Her er en bruksanvisning til Bollywood for ikke-desier – litt kontekst, litt analyse, litt om å knekke koden, og noen tips om filmer som kan være greie å starte med.

Ikke Hollywoods fattige fetter
Bollywood har i det selvgode Vesten gjerne blitt oppfattet som filmens svar på kinesiske billigkopifabrikker, som spyr ut dårlige, gjerne ufrivillig komiske, etterligninger av kommersielle Hollywood-filmer.  Vi kan nok glede oss over å smigre egen kultur med slike antakelser, men de har egentlig ikke særlig solid forankring i fakta.

Alam_Ara_poster,_1931

India har vært en viktig filmnasjon så lenge filmmediet har eksistert, og landet har produsert mye kvalitetsfilm opp gjennom årene.  Film har vært en naturlig fortsettelse av en lang forteller- og teatertradisjon, det har ikke vært nødvendig å etterligne andres.  Det går en direkte linje fra klassiske epos, sanskrit-dansedramatradisjon og folkelig teater til dagens film.

Samtidig har indisk filmindustri vært dyktig til å lære av andre lands filmkunnskap, både når det gjelder teknologi, form og innhold.  Mye av formatet er også gjenkjennelig fra gamle Hollywood-musikaler, eller fra MTV, for den saks skyld. Og ja, plots lånes flittig (som man også gjør i Hollywood…).  Men det som tas inn utenfra er alltid filtrert gjennom egen forståelse, tilpasset eget behov og gitt en indisk vri.

Så selv om Bollywood er en kommersiell filmmaskin er mange av filmene interessante både i seg selv og som populærkulturelle kulturuttrykk.  Det lages forøvrig også seriøse og kunstnerisk ambisiøse filmer av høy kvalitet i India, og det foregår en utveksling av impulser og personell mellom de ulike indiske filmmiljøene, på samme måte som Hollywood-folk kan være involvert i både blockbustere og smalere indiefilmer.

Bollywood er et populærkulturelt speil
Den viktigste grunnen til å se en Bollywood-film er selvfølgelig at det er topp underholdning.  Men det fins også andre aspekter du kan ta med deg, som kan berike filmopplevelsen.

Populærkultur og samfunn
Populærkultur er jo kommersiell i sitt vesen, men forutsetningen for dens gjennomslagskraft og popularitet er at den bærer i seg kulturell mening.  Populærkulturelle uttrykk formidler informasjon om hvordan samfunnet oppfatter verdens beskaffenhet og idealene som bør etterstrebes; både om de tingene alle er mer eller mindre enige om, og om det mer kontroversielle.  De nøyer seg ikke med å fortolke og fortelle om det som er, de former også det som kommer, og utfordrer bestående normer like gjerne som de opprettholder dem.   Dermed blir det spennende å oppleve populærkulturelle uttrykk fra steder du ikke kjenner så godt: du får et innblikk i noe av fellesgodset i lokal måte å oppfatte verden på. Dessuten får du være flue på veggen, for dette lages jo av og for folk på stedet, det er ikke noe de gjør for å presentere seg utad.  Du får andres kultur vurdert gjennom deres egne briller – en titt “backstage”, på en måte.

Under Bollywood-filmers kommersielle overflate ligger det dermed mye undertekst, som forstås bedre jo mer film du ser.  Tilsynelatende banale fortellinger kan bære i seg interessante kommentarer til eller behandlinger av viktige, kontroversielle og komplekse temaer som kjønn, religion, klasse og kaste, åndelighet og materialisme, nasjon versus religion, identitet og migrasjon, tradisjon og modernitet, seksualitet og globalisering.

Portrettering og identifikasjon
På denne måten blir Bollywood-film samlende og identitetsskapende for indere i diaspora. Forskere sier at disse filmene representerer et felles univers for indere over hele verden, et univers som inneholder viktige markører og innflytelser på hvordan indere tenker om seg selv, sin kultur og sin nasjonale identitet.

Poster for filmen Dhoom 2 – Filmens hjemmeside finner du her

En annen grunn til å se ikke bare Bollywood-film, men all ikke-vestlig film: Det er alltid forfriskende, som en kanadisk-indisk antropolog har påpekt, å se ikke-hvite mennesker portrettert som noe annet enn skurker eller fattige og uopplyst ofre, slik de har en tendens til å bli båssatt i vestlig film.  Det er deilig og nødvendig (også for blekansikter, vil jeg legge til) å få ikke-stereotypiserende og “de andre”-orienterte portretter av ikke-hvite, som individer man kan identifisere seg med.  I Bollywood-film kan dette identifikasjonspoenget fungere på en annen måte enn i mer kunstnerisk ambisiøs film, som forteller mer virkelighetsnære og komplekse historier.  Bollywood viser oss kanskje ikke Livet slik det er, men vi får se Livet slik vi skulle ønske det var: idoler á la Brad Pitt eller Julia Roberts som gjør fantastiske helteting i større-enn-livet-situasjoner og glamorøse omgivelser.  Folk vi kanskje ikke kan identifisere oss med, men som vi kan drømme om å være…

Hvordan se en Bollywood-film
Gjør deg kjent med konvensjonene.  All film (som TV og teater) har et sett underforståtte regler og konvensjoner for historiefortelling, som vi i publikum må kjenne, hvis vi ikke skal miste tråden eller misforstå handlingen.  Når vi ser “vår egen” film, kjenner vi jo disse reglene ut og inn, og vi tenker sjelden over dem.  Men en som er vant til å se amerikansk film kan oppleve f.eks. japansk eller europeisk film som litt rar, kanskje teatralsk og oppstyltet, fordi tempo, spillestil og redigering er annerledes.  Bollywood-film har konvensjoner som bryter klart med det vi er vant med i vestlig film, konvensjoner det er lett å avfeie som melodramatiske og formelbaserte.  Men det  ville være en  forhastet slutning å trekke.
Her er de viktigste tingene du bør være inneforstått med:

For mye av det gode er himmelsk
Bollywood har aldri operert med ulike filmgenrer i vesentlig grad. Indisk film er som indisk mat: et bredt spekter av ulike ingredienser som går opp i en høyere enhet. Litt danseteater, en dæsj episke og mangefasetterte tekster, og et sterkt ønske om å tilfredsstille et bredt og heterogent publikum.  Bollywood-film kalles ofte for masalafilm, etter den indiske krydderblandingen.  Oppskriften på en god film inneholder mange ulike motsetningspar som skal balanseres; det gode og det onde, komedie og drama, romantikk og action, trygghet og fare, liv og død… I tillegg er det side- og underplots som veves inn i hovedhistorien og gjør den mer kompleks.  Fantasielementer blandes uanstrengt med realisme.  Istedenfor å søke å bevare et skinn av realisme vil en masalafilm være åpen på at dette er illusjon og fantasi, men at illusjonen og fantasien kan ha gjenklang i publikums hverdagslivpå interessante måter… kanskje ser man ikke det magiske og uforutsigbare i ens egen virkelighet?

Man bryter ut i sang og dans
Musikken er også en integrert del av filmens helhet, ikke bare som en måte å fortelle deler av historien på, som i musicals, men som en likestilt uttrykksmåte for å utforske stemninger, følelser og grunnelementer i historien – mer som i vestlig operatradisjon. Musikken er også en av de viktigste måtene å promotere og markedsføre filmene på.  Den er faktisk så viktig, og gjerne så teknisk avansert og krevende, at syngingen ikke overlates til skuespillerne, men gjøres av egne skolerte sangere. De beste sangerne er like store superkjendiser som skuespillerne.

Skuespillerne mimer altså i filmene, men danse får de gjøre selv.  Og her ligger lista høyt, med avanserte prestasjoner, tradisjonelt sterkt influert av klassisk indisk dans.  I nyere tid har i tillegg MTV satt spor i repertoaret til koreografene.  Skal du være toppstjerne i Bollywood er du nødt til å være en god danser.

Man tar den helt ut
Filmanmelder Per Haddal har skrevet om Bollywood-skuespillere at de “kan synge, danse og nesten spille”.  Spillestilen er en av konvensjonene det kan være vanskelig for Bollywood-noviser å svelge, den er større og mer teatralsk enn vi vestlig-oppflaskede er vant til, og kan i starten oppleves som komisk eller rett og slett dårlig.  I tillegg er det en tendens til at hver rolle har en klar funksjon i historien, som arketypene i eventyr og sagn.  Så skurkene er uhorvelig skurkete, heltinnene ufattelig feminine, heltene så staute så staute, komiske sidefigurer plumpt klovnete, og så videre. Men dette er konvensjoner, ikke mangel på ferdigheter – Bollywood-skuespillere leverer også langt mer avdempede og nyanserte rolletolkninger i andre typer filmer.  Ikke fortvil, etter hvert venner du deg til denne spillestilen, og du vil bli forbauset når uerfarne med-seere reagerer på den.  I mellomtiden er det mye god underholdning i den!

Å se en fire timer lang film
Bollywood-filmer skal gi publikum valuta for pengene, og i India betyr det at filmene skal være lange.  Minst to og en halv time, tre er helt vanlig, fire forekommer også.  En 90-minutters uengasjerende film kan jo kjennes mye lengre enn en oppslukende fire timers, men dette med lengden kan nok likevel oppleves som et hinder.  Det er imidlertid ikke noe problem, hvis du  griper det riktig an.  La oss si at du har skaffet en film på DVD og skal se den hjemme.  Gå tilbake til den gamle “helaftens spillefilm”-tilnærmingen fra Sound of Music’s dager: sett av hele kvelden, start tidlig nok og ta pausen på alvor.  Legg middagen til pausen, for eksempel (en curry blir bare bedre av å stå og godgjøre seg halvannen times tid ekstra), så får du hverken tresmak i baken eller firkantede øyne.

En god start ganger fem
Anbefalingslister er notorisk vanskelige.  Filmene jeg har satt opp nedenfor er valgt fordi konvensjonsbelastningen er håndterbar for nybegynnere, fordi hver av dem presenterer en eller flere av de viktigste skuespillerne i Bollywood, fordi de er litt ulike i tematikk og sjanger (selv om det er magert med hardkokt action, thriller eller horror), og fordi de alle er blant mine feelgood-favoritter.  Dette er altså ikke en liste over de beste eller største, men over filmer som kan gi en god forsmak.
Følg Bollywood-vettreglene: sett av en hel kveld til hver, lag popcorn eller noe godt til pausen, snurr film og kos deg!!

1.Lagaan: en rik masala – en historisk romantisk musikk-og-danse-komedie-drama-sportsfilm!!  En knussjarmerende film om fattige landsbyboere i Gujarat sent på 1800-tallet, som slår tilbake mot umenneskelig beskatning fra britene, ved å inngå et veddemål om at de kan slå de britiske overherrene i cricket… Ikke sann historie, men mye vekt på å være historisk korrekt mht tidskoloritt.  Fantastisk musikk og dans, og en banebrytende film i indisk sammenheng, både mht innspillingsmåte og teknologi, og i den forstand at den ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.

2.Aaja Nachle: klassisk dansehistorie med høy feelgoodfaktor, om den litt vel ustyrlige jenta som har slått seg opp som danser i utlandet, for så å komme tilbake til hjembyen etter mange år for å redde sin gamle danselærers teater, mot alle odds og med hjelp av en sammenrasket – men etter hvert svært sammensveiset – gjeng  av medsammensvorne.  Flott musikk og glimrende dans med Bollywoods avtroppende dronning Madhuri Dixit (nok den aller beste danseren jeg har sett derfra) i hovedrollen.

3.Jodhaa Akbar: praktfilm om 1500-tallets mogulkeiser Akbar («Den store»), hans strategiske giftermål og påfølgende romanse (sic) med hinduistiske rajputprinsesse Jodhaa, som hjalp ham å utvikle seg fra erobrerhersker til å bli en slags folkekeiser. Her er mye krig, hoffintriger, sexy fekting, religiøse gnisninger og kjærlighet.  Filmmakerne har tatt seg betydelige friheter med (og overdrevet betydningen av) historien om de to, men dette kan ses på som en fortelling om Indias flerreligiøse identitet og tradisjon, ikke uviktig og ikke ukontroversielt i dagens til tider polariserte og fiendtlige klima mellom hinduer og muslimer.  Påkostet kostymedrama, vakker musikk og vakre hovedrolleinnehavere (overjordiske Aiswaria Rai er dronningen av Bollywood, og Hrithik Roshan er godt mulig den neste kongen), enorme dansescener og en fantastisk fargepalett.

4.Fanaa: to av de dyktigste Bollywoodskuespillerne (Aamir Khan og Kajol) sammen i en bitterdeilig romantisk action-tåreperse som foregår i Dehli og Kashmir, med ingredienser som blindhet, muslimsk terrorisme og Den Store Umulige Kjærligheten. Et par fantastiske sanger, og nydelig filmet, og er man med på såpe-notene er dette ganske gripende.

5.Paheli: en slags eventyrfilm basert på et klassisk folkeeventyr fra Rajastan.  Shah Rukh Khan, kongen av Bollywood, har hovedrollen.  Denne filmen er en søt liten romanse, en visuell nytelse med vakker musikk og noen imponerende dansescener. En brud forlates av sin pengegriske mann, han legger ut på en flere år lang handelsreise dagen etter bryllupet.  En ånd har forelsket seg i bruden og tar mannens plass – og vinner hennes og hele storfamiliens hjerter.  Så kommer plutselig den egentlige ektemannen tilbake…  Det ligger noen små undertoner av feminisme her (ifølge herr Khan, iallfall), men ikke ha for store forhåpninger til det politiske budskapet!  Dette er blott til lyst, men det er av og til nok, det.

En Bollywood-film fra Amazon.uk koster omtrent det samme som en kinobillett eller to. Det fins garantert noe for deg.  Chalo!

Elisabeth Molteberg har bakgrunn innen naturressursforvaltning , bærekraftig landbruk og utviklingsstudier. Feltarbeid i Afrika og sør-Amerika har dessverre ikke gitt anledning til in-situ bollywoodstudier, så dette gjøres i kinosal og sofakrok etter mottoet: Tenk globalt, handle lokalt! Vi håper den allsidige Molteberg kommer tilbake senere med filmkritikk og annet stoff.

Pin It on Pinterest

Share This