Lysrom

Hva er det som har gått for seg i redaksjonene til VG og Dagbladet i dag? Jeg kan se liten eller ingen sammenheng mellom VGs artikkel om mobiltelefoner og kuldetoleranse og Dagbladets test av akevitt. Det er ikke første gang disse avisene ikke klarer dagens krav til synkronisering av nyhetene.

Vi trenger bare gå tilbake til Fredag 19. November. Selv om Gelius' takk for støtten etter den harde sexkritikken og redegjørelsen for snåsamannens dårlige samvittighet tilsynelatende er et norsk tverredaksjonelt tabloidsamarbeid i serien "åndskjemper vi gjerne gir boklanseringsstøtte", så er dette slett ikke beslektet stoff. VG og Dagbladet må skjerpe seg! De må fra nå av tørre å gjøre redaksjonelle valg. Bare slik kan vi gå inn i lesebrettalderen.

Har du bilde av lignende dobbeltforsider kan de sendes Lysromredaksjonen.

Når Torgunn Wold Platzacks danseteaterforestilling "I sitt eget selskap" vises på Dansens Hus i Oslo 2. desember, er det en blodfersk og helstøpt forestilling publikum kan forvente seg. Det var tydelig allerede når stykket ble vist første gang i Asker kulturhus den 18. november.

Det hele dreier seg selvsagt ikke om selskapsdans i tradisjonell forstand. Torgunn Produksjoner beskriver sin egen forestillingen slik: "Fem festkledde mennesker møtes i selskap: Ensomhet, klossete møter og flørting tilspisses i et eksplosivt kaos rundt bordet til lyden av glass som knuses. Derfra åpner det seg et stille landskap. Forestillingen avsluttes med en femstemt fuge der utøverne følger hvert sitt instrument. Ulike og likeverdige."

Foto: Gisle Bjørneby

Fest under lysekronen
Til Gisle Kverndokks spesialkomponerte musikk virvles 3 dansere og 2 skuespillere inn i Torgunn Wold Platzacks krevende og samtidig lette selskapsverden. Undertegnede kjenner seg selv igjen fra ferske framstøt i sosiale sammenhenger. Pardansen mellom lammende sjenanse og overmot er virkelig morsom og det gjør det komfortabelt å le seg inn i første bolk av denne forestillingen. Det bobler og bruser. Forhåndsomtalen av denne forestillingen lyver ikke. Det er fest.

Hele rommet i bruk
Aktørene skytes ut i det horisontale planet og bevegelsene forplanter seg raskt fra danser til danser med forsiktig berøring eller kontante "high fives" som stafettpinne. For meg blir dette flott bevegelseskunst. Alt assistert av lydbildet der vi gjenkjenner alt fra hip hop til parafraser over den gamle slageren "Å for et spill" og lydspor med samtalebrokker og latter.

Friksjonsfrie kraftanstrengelser
Forestillingen tar etterhvert en mer tvetydig, rolig og poetisk retning. Langbordet på scenen tas i bruk som beskyttende vegg, båt eller vugge, fengsel m.m. Den minimalistiske gjenbruken gjør at vi hele tiden holder øyet med danserne og de figurene som oppstår når regi og korreografi er gjennomført slik at man ikke ser spor av det instruerte.  Alt glir og flyter tilsynelatende friksjonsfritt og føles som en lek. Bare danserenes tunge pust i de mørke pausene minner oss om at det faktisk utføres store kraftanstrengelser.

Ikke alene
Når denne forestillingen nå settes opp på dansens hus 2.desember og senere forhåpentligvis vil bli å se rundt om i landet, bør det bli mange som tilbringer en times tid i sitt eget selskap. Vil du følge med på ny norsk dans blir du neppe alene om det.

Det er ikkje lenger sant at det berre er journalistar som les byliner.  Det skal godt gjerast å unngå dei no for tida.

Verda er ikkje statisk. Ho forandrar seg, og vi må forandre oss med henne. Frå tid til annan opphøyrer difor dei etablerte sanningane å gje meining. No er tida komen for nok ei sanning til å gå i jorda. Eg siktar til munnhellet i avisbransjen om at det berre er journalistar som les byliner.

For byliner er ikkje lenger noko ein må leita etter. Det er ikkje lenger einstydande med journalisten sitt namn, skrive i litt mindre fontar enn resten av teksten, gøymd vekk mellom ingress og brødtekst eller heilt til slutt i artikkelen. Dagens byliner i mange toneangjivande norske avisar formeleg hyler om merksemd. Dei er skrivne i feite typar, nokre tyr òg til raudt blekk. Og det held ikkje lenger med berre bladfykanes namn, no vert det i tillegg klint på ei e-postadresse og eit bilete.

Ei fotobyline høyrer heime i ein brei kommentar, eller i ein reportasje der journalisten verkeleg er til stades. Det som får meg til å steile er når dette har vorte kotyme i vanlege nyhendeartiklar. Jau, til og med av den typen der alle kan sjå at journalisten ikkje har bidrege med noko meir enn saks og limstift.

Det handlar om merkevarebyggjing. Avisa må visa andleta sine – skapa eit band mellom lesar og journalist. Jaha, eg ser berre tidsandas eksponeringssjuke spreia useriøsiteten si ein stad den ikkje høyrer heime. Gje oss mindre informasjon om journalisten og meir om nyhendet.

Vyrdsamt,

KåJådd

En gruppe kulturentusiaster fra Ås slipper nå sin rapport Kulturgründere mot interkommunal ukultur. med undertittelen: En rapport om Ås stasjon, samarbeidsvisjonen som sprakk.

For mange innbyggere i Ås og Follo har navnet Ås stasjon og Galleri Texas betydd søt musikk, kunstutstillinger og trivelige pauser i hverdagen med gode venner.

Etter at Galleri Texas gjenåpnet på Ås stasjon 26.10.2006 har publikum blitt tilbudt 149 forskjellige kulturarrangement og fått møte artister og kunstnere fra fjern og nær. De holdt 32 galleriutstillinger og 20 kaféutstillinger, der rundt 100 utstillere har presentert deler av sitt arbeid for Follos befolkning.

Samarbeidet mellom partene Follo futura og Galleri Texas endte imidlertid i en, så langt, uløst konflikt og nedleggelse av Texas 31.12.2009. Hva var det som skjedde?

Artikkelen fortsetter under illustrasjonen. Last ned rapporten som PDF her

Rapporten gjør rede for konflikten mellom de to partene og peker på en mangel på profesjonalitet og en mildt sagt uortodoks forretningspraksis hos Follo Futura.

Den oppsummerer også hvilken betydning kulturhuset Ås stasjon hadde og den store oppslutningen som viste seg blant lokalbefolkningen.

"Det er mange som kan lære av denne historien. Det er derfor vi har lagt ned så mye arbeid i dette dokumentet. Her er det gått med mange sene kvelder og netter." sier de tre bak rapporten.

Rapporten er ført i pennen av Rasmus Bakke, Lars Ivar Mannsåker og Tore Johan Steinsrud.

Last ned rapporten som PDF her